Det sies att når gjøken sier ko ko over hodet ditt kan du ønske deg noe,og en kan trygt si att denne gjøken holdt det gående over hodet mitt. :)



Gjøk, fugleart i gjøkfamilien. Vekt som en stor trost. I størrelse, bygning og flukt kan gjøken lett forveksles med en spurvehauk eller de minste falkene. Lang hale og lange, spisse vinger; hannen skifergrå med tverrstripet, lysere underside. Hunnen opptrer i to typer, en som ligner en mer brun hannfugl, og en som har sterkt rødbrun overside med svarte tverrstriper. Hannfuglen har noen hese, skvatrende lyder foruten den vanlige galingen, mens hunnen bare har en trillende eller boblende lyd.

Hunnen legger 10–20 egg (en sjelden gang flere), ett i hvert småfuglreir med ca. 2–3 dagers mellomrom. Forskjellige hunner legger egg med forskjellig farge, men hver enkelt hunn legger gjennom hele livet likt fargede egg. Minst 27 småfuglarter er kjent som verter for den norske gjøkarten, på verdensbasis et par hundre. Fugler med samme oppførsel som gjøk kalles reirsnyltere. Det antas at gjøkene, i hvert fall i gode «gjøkeår», parer seg fritt uten å holde seg til en enkelt partner. Rugetiden er vel 12 dager. Gjøkungen klekkes oftest litt før vertsfuglens unger, og vokser mye fortere enn de andre ungene. Allerede når gjøkungen er 10–12 timer gammel, begynner den å skubbe seg innunder de andre ungene eller eggene for å vippe dem ut av reiret en etter en. Trangen til å drive utkastelse slutter når ungen er blitt ca. fire døgn. Ungen mates med insekter og larver til den forlater reiret etter ca. tre uker, men matingen fortsetter i ytterligere tre uker. Bare ca. 25 prosent av de gjøkegg som blir lagt, når frem til voksne fugler.

Gjøken er utbredt i det meste av den gamle verden. Hos oss hekker gjøken over hele landet i all slags skog og helt ut til havkanten. I bjørkebeltet og litt inn på snaufjellet hekker den til dels meget tallrik, men antallet varierer sterkt fra år til år. Gjøken er en typisk trekkfugl og er tilbake over hele landet i løpet av mai. De voksne drar sørover allerede sist i juli eller først i august, mens ungene reiser på egen hånd fra midten av august til midten av september. I vinterkvarterene i det tropiske og det sørlige Afrika finner ungene på egen hånd frem til de samme områdene som foreldrene var kommet til tidligere.

I gammel norsk folketro gav gjøken en mengde varsler om vær, avling og andre hendelser. Flere av disse varslene ble tydet på forskjellig måte i forskjellige landsdeler.